Fokus på trær
I denne artikkelen ønsker jeg å fokusere på trær. Naturbaserte løsninger i grøntanlegg, er i dag på fremmarsj. Det er et sterkt ønske i samfunnet, ikke bare i den norske grøntanleggsbransjen, om å finne løsninger innen prosjektering, etablering og vedlikehold som gir plantene et langt og rikt liv, samtidig som de ivaretar flere økosystemtjenester.
i-Tree Eco
Klimaforandringer og globale temperaturøkninger bidrar til stigende havnivåer og ekstremvær. For å bremse denne utviklingen må vi redusere våre karbondioksidutslipp, luftforurensing, hindre flom og øke det biologiske mangfold (J.Deak Sjöman, SLU). Ved hjelp av programvaren i-Tree Eco kan man faktisk beregne hvilke økosystemtjenester trær bidrar med, både i penger og mengde. Den største ressursen til de fleste økosystemtjenester er koblet til mengden bladmasse. Trær som har det bra og kan utvikles godt over tid, er det som må prioriteres.
Eksempel fra beregninger ved hjelp av i-Tree Sverige
Bjørkene i Luleå sentrum lagrer en mengde karbon, tilsvarende karbondioksidutslipp fra ca. 1600 personbiler! Gran (Picea abies) i Umeå og eik (Quercus petraea) i Hässleholm håndterer årlig ca.97000 – 100 000 m³ regnvann i trekronene (fagbladet Utemiljö nr 2, 2021)
Naturen som forbilde
Dette er et stort tema, så jeg skal bare belyse en liten del: lys- og skyggeforhold.
I boken «Träd i urbana landskap» beskriver Sjöman blant annet trærnes tilpasningsevne og strategier knyttet til dette. Sollys og fotosyntese er en forutsetning for alle trærs overlevelse og utvikling. I naturen er det store variasjoner både på tilgang av lys og lyskvalitet, og store variasjoner i forhold til suksesjon. I begynnelsen av en suksesjonsfase er det ofte nesten ubegrensede mengder av lys. Trærne som vokser raskest får mest ut av dette. De andre må utvikle strategier som gjør at de overlever – til tross for manglende, ideelle lysforhold. I litteraturen deles derfor trær ofte i grupper av skyggetolerante eller lyskrevende trær.
Mange av de egenskapene som gjør trær skyggetolerante er forbundet med bladenes utforming og plassering. Såkalte pionerarter produserer ofte «billige» blader som raskt kan erstattes av nye, de vokser raskt og sikrer seg mye sollys og gode forutsetninger for en effektiv fotosyntese. Ved lysfattige forhold er det viktig å forvalte ressursene godt. En viktig besparing kan være å produsere blad som fungerer over lang tid.
Vintergrønne trær har nåler som de beholder i flere år. Løvfellende trær, som skal leve under skyggefulle forhold, må produsere blader som skal kunne samle energi under hele vekstsesongen. For å kunne vokse under diffus solinnstråling kan det være en fordel å utvikle en så stor parasoll av lysinnsamlende blad som mulig, helst med en bred krone som når helt ned til bakken. Eksempel på slike trær er bøk, hestekastanje, storbladlind og spisslønn.
Plassmangel er utfordrende for trær
En stor utfordring i mange grøntanlegg i dag, er mangel på plass. Trær plasseres ofte ugunstig i forhold til både forventet levetid, men også i forhold til forventede økosystemtjenester. For å klare å produsere velfungerende naturbaserte løsninger, må vi kanskje i fremtiden bli enda flinkere til å se på hvilke forutsetninger plantene trenger for å kunne yte optimalt.
Kunnskap gjennom å ta fagskoleutdanning
Som student på fagskoleutdanningen Grøntanleggsforvaltning forventes det at du utvikler en forståelse av slike forhold og kunnskap om hva som skal til for en vellykket etablering av trær og deres utvikling over tid.
Hva kan vel være bedre enn det om du ønsker å tenke og lære om naturbaserte løsninger?
Tekst: Liselott Lindfors, fagansvarlig for fagskoleutdanningen Grøntanleggsforvaltning
Her kan du lese mer om fagskoleutdanningen Grøntanleggsforvaltning
