– Nå er det viktig at anleggsgartnerne skaffer seg kompetanse innen lokal overvannsdisponering (LOD), mener anleggsgartner Karsten Totland Raddatz.
Han er styreleder i NAML, har etablert og driver anleggsgartnerfirmaet Hageform AS og snakker selv om å ta fagutdanningen Grøntanleggslære med LOD ved Norges grønne fagskole – Vea.
Behov for ny kompetanse
– Selv er jeg vel mest opptatt av den grønne delen av anleggsgartnerfaget, med vegetasjon og skjøtsel, beskriver mannen som har arbeidet som anleggsgartner i 20 års tid.
– Hvorfor ta en faglig videreutdanning, når en har lært faget og arbeidet med dette i mange år?
– Innen anleggsgartnerfaget er det så mange variabler som spiller inn og muligheter innen vann og planter, at faget er i konstant utvikling. Derfor må vi som bedriftseiere både sørge for å sende våre ansatte på videreutdanning, men også selv videreutdanne oss av og til, svarer Karsten Totland Raddatz.
– I tillegg gir Norges grønne fagskole – Vea, studentene en praktisk kompetanse som det er et stort behov for landet over. Overvannsproblematikk må løses, den må løses av hele bransjen i fellesskap, men det er fullstendig avgjørende at vi som kommer fra den grønne biten deltar og tar ansvar, understreker Karsten Totland Raddatz
Anleggsgartnerne og ansvar
Raddatz etablerte Hageform AS i 2006. De siste ti årene har fagmannen også vært aktiv i bransjeorganisasjonen NAML, hvor han ble styreleder i sommer. Ivrig forteller Karsten Totland Raddatz hvordan utviklingen har skutt fart innen faget den siste tiden. Han mener også at utviklingen og aktivitetsnivået vil fortsette.
– Hvorfor?
– Mye fordi skjøtsel i større grad er konkurranseutsatt av kommunene. Det vil si at det er et marked. Men også fordi den grønne biten generelt betyr stadig mer i samfunnet, og nå kommer også vann inn for fullt.
– I så fall; hvorfor ivrer du som daglig leder i et anleggsgartnerfirma for videreutdanning innen LOD ved Vea?
– På forholdsvis få år har lokal overvannshåndtering gått fra å være noe en snakket om i sektorer. NAML hadde opprinnelig en serie hvor temaet var grønne tak og vegger. Så, fra å være noe landskapsarkitekter og noen gartnere snakket om, er overvannshåndtering blitt et tema «alle» er opptatt av, inkludert eiendomsutviklere og enkelte politikere.
Kan påvirke valg
Han forklarer at overvannsdisponering også er blitt et naturlig tema i nettverksmøter.
– Det var det ikke før. Men innen blågrønne-løsninger er det et stort behov for kompetanse, og dette behovet vokser. Ved NTNU Gjøvik er ett av de mest populære temaene å skrive om nettopp overvannshåndtering. Nettopp derfor er det så viktig at anleggsgartnere får den praktiske kompetansen om LOD fra Vea. Vi må fronte vår kunnskap. Anleggsgartnere må også bli med på å utvikle og fronte LOD-arbeidet knyttet til vår sektor.
– Det må du utdype.
– Det blir fort til at de som har den akademiske kompetansen har en plan for en overordnet løsning, men de vet ikke hvordan LOD-anleggene skal driftes i praksis. For å finne de gode løsningene må det være et godt samarbeid på tvers av yrkesgrupper, slik at teoretikeren og praktikeren kan utfylle hverandre. Når anleggsgartnere tar en videreutdanning innen LOD ved Vea får de en bedre forutsetning for å kommunisere med de som har en teoretisk bakgrunn. Det er avgjørende for å lande på løsninger som fungerer i praksis, mener fagmannen.
– Samtidig må vi anleggsgartnere ta ansvar ved å sende våre ansatte til utdanning, slik at de kan få den videreutdanningen de og firmaene trenger. Når nedbøren i stadig større grad skal håndteres i grøntanleggene, må vi sørge for påfyll av kompetanse, beskriver han.
Kompetanse for skjøtsel
De blågrønne-løsningene er en så ny faggren at mye fortsatt er uavklart. Men når overvannshåndteringen går fra å være under bakken til å bli en del av blant annet grøntanleggene, er det avgjørende at prosjektering, utforming og skjøtsel utføres korrekt. Noen kommuner drifter anleggene selv, andre kjøper bistand eksternt. Det som er helt sikkert er at byggetiden er den korteste delen av anlegget, mens skjøtselen varer evig.
– Det er helt grunnleggende at de som skal skjøte LOD-anleggene har tilstrekkelig kunnskap. Samtidig må kommunene, de som utformer anbud, etterspørre denne. Men vi ser allerede at det skjer, forteller styrelederen i NAML.
– Så du planlegger faktisk å begynne på skolebenken selv?
– Ja, jeg har tenkt på det. Til nå har vi hatt overraskende få oppdrag knyttet til å etablere for eksempel regnbed. Men vi trenger å lære om LOD i grøntanlegg uansett, for dette kommer. Overvannsutfordringene må løses. Vi anleggsgartnere blir sentrale i dette arbeidet, men da må vi ha kunnskapen som kreves, understreker Karsten Totland Raddatz.
Fagskoleutdanningen Anleggsgartnertekniker
Fagskoleutdanningen Anleggsgartner (120 studiepoeng) er satt sammen av fire moduler. Disse kan tas over to eller fire år. Det er planlagt studiestart annethvert år, den første er høsten 2021.
Tekst: Inger Anita Merkesdal, Informasjonshuset AS
Inger Anita Merkesdal har intervjuet to anleggsgartnerne som har tatt fagskoleutdanning innen LOD ved Norges grønne fagskole – Vea.
- Anleggsgartner Karl Erik Time Nilsen
Etter min mening burde det vært kø på et slikt studium! Det mener anleggsgartnermester Karl Erik Time Nilsen som har tatt både fagskoleutdanningen Anleggsgartnertekniker og LOD på Vea. Nå er studietilbudet videreutviklet, slik at de som søker Anleggsgartnertekniker med studiestart høsten 2021, vil få begge deler. Det er også mulig å velge kun Grøntanleggslære med LOD. Intervjuet med Karl Erik finner du her: Skadeforebygging med bedre vanntiltak
- Anleggsgartner Sveinung Sviland
Anleggsgartner Sveinung Sviland er leder av bydrift i Sandnes. Etter gjennomført LOD-utdanning har han fått viktig kompetanse som han bruker i sitt daglige arbeid med planlegging og skjøtting av tiltak i Sandnes kommune. Intervju med Sveinung finner du her: Vannrensende og flomforebyggende bed
Vil du søke om opptak til fagskoleutdanningen Anleggsgartnertekniker eller Grøntanleggslære med LOD? Søknadsfrist er 15.april og søknad sendes via Samordna opptak. Her kan du lese mer om fagskoleutdanningene:
