- Navn: Inger Anita Merkesdal
- Alder: 60
- Bosted: Ryfylke og Stavanger.
- Utdanning: Rørlegger og vaktmester, SDV, div. kommunikasjonskurs og studier.
- Yrkeserfaring: Rørlegger, journalist, fagjournalist vann og kommunikasjon.
- Aktuell med: Utvikling og salg av kurs innen overvann, bærekraft og klimatilpasning.
Inger Anita, du har en uvanlig bakgrunn som rørlegger og journalist, og har jobbet mye med vannrelaterte temaer. Hva var det som trigget din interesse for å jobbe med sirkulærdisponering av vann?
Vann er en livsnødvendig ressurs, som også fører til omfattende, unødige ødeleggelser. I Norge har vi i all hovedsak tilstrekkelig tilgang til vann. Men vår tradisjonelle måte for overvannshåndtering, er verken trygg, effektiv eller bærekraftig. Ved å sirkulærdisponere nedbør, enten gjennom blågrønne løsninger, eller som en ressurs for å erstatte renset drikkevann til vanning og å spyle gater, i do og som produksjonsvann, reduserer vi faren for ødeleggelser, forurensing, samt total unødig energibruk og slitasje på avløpsinfrastruktur. Gjennom blågrønne løsninger bidrar vannet positivt i nærmiljøet og forurensing fjernes før vannet går tilbake i sitt naturlige kretsløp.
Fordelene er formidable. Jeg er en jordnær person. For min del handler sirkulærdisponering av vann om fornuft. Løsningen er naturlig.
Du blir omtalt som «Vanndama» og er kjent for ditt engasjement i vannbransjen. Hvordan vil du bruke rollen som faglærer til å engasjere fagskolestudentene på Sirkulærdisponering av vann?
Som håndverker ser jeg på det meste som verktøy. Kommunikasjon er et verktøy for å overføre og videreutvikle kunnskap. Min erfaring er at når behovene og mulighetene knyttet til bedre disponering av vann overføres på en forståelig måte, vekkes engasjementet hos mottakerne.
Dette handler også om at så mye går i feil retning for tiden. Ved å håndtere nedbør mer bærekraftig er vi med på å reversere ødeleggelser og unødige CO2-utslipp. Vi skaper en forandring til det bedre, for mennesker, dyr og miljøet i bred forstand, i hager, langs veier, i byene og i næringseiendommer, både sentralt og langt til fjells om du vil. Det er godt å kunne gjøre en forskjell.
Dette studiet er utviklet for fagfolk som jobber innen rørlegger- og anleggsbransjen, blant annet anleggsgartnere, rørleggere og anleggsarbeidere. Hva tror du er det største potensialet for disse gruppene i forhold til sirkulær vannhåndtering?
Ved årsskiftet ble det innført nye bestemmelser i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann. Med lovendringen er det som kalles Tretrinns strategien lovfestet. Den innebærer i all hovedsak at nedbør skal håndteres på overflaten og via naturlignende metoder. Endringene gjelder nye tiltak, men kommunene kan også kreve tiltak på allerede utbyd eiendom. Også EUs reviderte avløpsdirektiv vil føre til store endringer i måten vi håndterer overvann på.
I sum gir dette behov for ny kunnskap og erfaring. Vi trenger mennesker som forstår mulighetene for sirkulærdisponering. Vi trenger også fagfolk som kan bygge, vedlikeholde og drifte løsningene.
«– Var jeg ung i dag, ville jeg startet firma for naturbaserte løsninger, for der er det et enormt og voksende behov.» Det sa en leder innen kommunalteknikk i en større kommune til meg i en samtale forleden. Jeg ville gjort det samme.
PS! Nå kan du komme inn på studiet med generell studiekompetanse, dersom du har relevant arbeidserfaring i tillegg!
Hva tenker du at studentene vil ta med seg videre fra dette studiet, faglig og personlig?
Mitt mål er at studentene skal få med seg kunnskap og verktøy de kan bruke i arbeidet sitt og bygge videre på, både mens de studerer på Vea og i all fremtid. Blant fordelene ved at flere fag er samlet, er at studentene får mulighet for å lære fra hverandres fag og også kan dele av og videreutvikle egen kunnskap. De kan i tillegg få et godt nettverk av mennesker med felles erfaring og interesse.
Studiet vektlegger både teori og praksis, med en praksisperiode på 10 dager og muligheten til å ta ADK1-kurs. Hvordan vil du integrere praksis og teori i undervisningen?
Innen «vannfaget», blant rådgivere og andre, er det etter hvert mye god teoretisk kunnskap, spesielt om sirkulærdisponering gjennom blågrønne metoder. Det som mangler er praktisk kunnskap og erfaring. Studentene har praktisk erfaring fra virkeligheten, og skal lære mer, som også skal benyttes i praksis. Jeg vil derfor legge vekt på å trekke inn praktisk kunnskap fra tiltak som er etablert og arbeid som gjøres.
Hvorfor er dette studiet viktig for samfunnet vårt, og hvordan vil det bidra til å forme fremtidens vannhåndtering?
Summen av befolkningsøkning, urbanisering, klimaendringer og behovet for å redusere utslipp av klimagasser gjør at vi er i en transformasjonsprosess. Dette kan oppleves som en kombinasjon av kriser. Men kriser innebærer også muligheter. Tiltak for sirkulærdisponering av vann bidrar til å redusere ødeleggelsene og CO2-utslipp, samtidig som naturen og nærmiljøene styrkes. Denne kunnskapen er et formidabelt verktøy for forbedring. For min del er studiet dønn konkret og jordnært. Samtidig kan studiet og kunnskapen tjene som inspirasjon fordi det viser at innsats nytter. Vi kan påvirke verden til det bedre.
Noe annet du vil si?
– Jeg gleder meg virkelig til å møte studentene, til å få dele kunnskap med dem, lære av dem og til å oppleve det gode læringsmiljøet på Vea. Jeg skal også gjøre alt jeg kan for å bidra til at studieåret blir et godt år for studentene!
Vi ser frem til at Inger Anita blir en viktig del av utdanningen på Vea og er spente på hva hun vil bidra med i det nye studiet. Med sitt brede nettverk, kompetanse og lidenskap for vannbransjen vil hun utvilsomt være en inspirerende og kunnskapsrik lærer for studentene som skal forme fremtidens vannhåndtering.
Tekst: Grethe Bøhn Busterud/Inger Anita Merkesdal
Bilder fra Ila-parken som viser gode eksempler på overvannshåndtering. Bilde av Inger Anita tatt under ett av mange foredrag hun har holdt om vann og vannhåndtering. Foto: Inger Anita Merkesdal og Grethe Bøhn Busterud.
