I tillegg til å jobbe som ergoterapeut, er han ekspert hos Det norske hageselskap med planlegging og anlegging av dammer, og med stor kunnskap om dam som et økologisk system.
Fortell kort om deg selv, og din tilknytning til grønn helse, som fag?
Jeg er født og oppvokst i Nederland og bodde lenge i Tyskland før jeg kom til Norge. Fugletitting og naturfotografering har jeg drevet med i flere tiår og er nok preget av tradisjonen i min familie.
Men med utgangspunkt i et sosialt engasjement, var en utdanning i helsefag et naturlig valg.
Det var på Hagemessen i Lillestrøm jeg ble kjent med Norges grønne fagskole – Vea og fagskoleutdanningen i Grønn helse. Samme kveld ble søknadspapirene utfylt.
Du er utdannet ergoterapeut – i hvilken grad benytter du kunnskapen du fikk gjennom Grønn helse i jobben som ergoterapeut?
I ergoterapien er aktivitet et sentralt begrep. Det er essensielt for vår identitet og helse og er avgjørende for vår personlige utvikling.
Det finnes utbredt forskning som tilsier at kontakt med natur er helsebringende og -bevarende. Det er derfor synd at helsemyndighetene, både lokalt og nasjonalt, i alt for liten grad bruker disse sammenhengene i et folkehelseperspektiv.
Kunne du brukt denne kunnskapen mer i din jobb som ergoterapeut hvis det hadde blitt lagt mer til rette for det?
I det daglige arbeider jeg med mennesker med psykiske utfordringer. Drømmen hadde vært å kunne jobbe i en hage hvor skoleelever, flyktninger, brukere med psykiske og fysiske plager m.fl. kunne møtes og jobbe sammen. Synergieffektene hadde med sikkerhet vært så positive og mangfoldige at å nevne alle hadde sprengt dette intervjuet.
Du har også et stort fokus på biologisk mangfold og økologi. Er fokuset på kunnskapen om grønn helse viktig i denne sammenhengen?
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer. Når vi vet at kontakt med naturlige omgivelser er viktig for folkehelse må byplanleggere ha dette perspektivet med i planene sine. Med belegg i nyere forskning kan vi si at økt biologisk mangfold gir økt helsegevinst.
Et nettverk av grønne korridorer er avgjørende for at vi og utallige andre arter kan leve sammen i byen. Med tanke på de voldsomme utfordringene tap av natur og psykiske lidelser medfører åpner Grønn helse som et omfattende tankesett for en vinn-vinn-situasjon.
Er Grønn helse-studiet noe du kan anbefale til andre – i tilfelle hvorfor?
I aller høyeste grad! Grønn helse burde være en grunnleggende ledetråd for all forvaltning. Det burde være pensum på skole, utdanning i helsefag, naturforvaltning, arkitektur, byplanlegging, m.fl.
Hvis vi ikke begynner å tenke nytt og kreativt, tviler jeg på om vi klarer en nødvendig kursendring i dagens samfunn med alle utfordringer vi står ovenfor.
Vi takker Ron for gode tanker, og ønsker han lykke til videre med formidling rundt grønn kunnskap.
Vi kan også legge til at Ron nå bidrar som ekstern foreleser på studiet om Grønn helse på Vea.
Her kan du lese mer om fagskoleutdanningen Grønn helse. Fagskoleutdanningen tilbys annet hvert år og har neste oppstart høsten 2024.
Tekst: Ingunn Sigstad Moen
Aktuelle lenker:
Foto Ingunn Sigstad Moen
