Disse, og mange flere, uttrykk sirkulerer om dagen. Jeg skal ikke prøve å definere og forklare dem, bare belyse noe av hva de kan inneholde.
I Norges land bor vi ofte nære naturen eller har vokst opp med turer i marka. Dette preger oss, blir noe vi bærer med oss, ofte på et ganske ubevisst plan. Hvis opplevelsen har vært positiv kan vi ofte benytte oss av dette senere i livet. I situasjoner når vi trenger tid til ettertanke, restitusjon eller bare litt miljøendring.
Her kommer en kortversjon av noe Professor Patrik Grahn skrevet om i boken «Trädgårdsterapi»
«En av de viktigste teoriene om hvorfor vi mår så bra av å vistes i naturen kom allerede på -80 tallet. Miljøpsykologen Roger Ulrich, nå Professor of Architecture at the Center for Healthcare Building Research at Chalmers University of Technology in Sweden, and adjunct professor of architecture at Aalborg University in Denmark, publiserte en studie, «View through a window» (1984) på nyopererte pasienter som, enkelt sagt, viste at pasienter med utsikt mot en park tilfrisknet raskere enn de som hadde utsikt mot en teglvegg».
Roger Ulrich lanserte en teori som bygger på at en stor del av menneskets reaksjoner og handlinger er instinktive reflekser som er blitt utviklet gjennom millioner av år.
Når vi er stresset eller føler oss truet kan urgamle handlingsmønster ta over. Da reagerer vi instinktivt, det sympatiske nervesystemet, som er koblet til de eldste delene av hjernen, tar over og kroppen forbereder seg til kamp og flukt. Eller, hvis man innser at man ikke kan flykte eller sloss, gjemmer seg – eller, som en siste utvei, spiller død.
Denne reaksjonen er påvirket av hormoner som adrenalin og kortisol som pumpes ut. Graden av våkenhet og bevissthet øker. Puls og blodtrykk øker, vi har lettere for å svette og kjenner hverken hunger eller tretthet.
Dette er livsviktige reaksjonsmønster, men kroppen tåler bare at de er slått på i korte sesjoner.
Noe som kan påvirke at disse systemene kobler ut igjen, er vakker natur! Vi trenger impulser som signaliserer «trusselen er over, du kommer å overleve». Mange forskere mener at det er steinaldermennesket i oss som, ubevisst, reagerer på spesielle naturtyper. Fri utsikt, beskyttelse i ryggen, trær, vann er noen av de faktorer som får det sympatiske nervesystemet til å roe seg igjen. Miljøer som steinaldermennesket hadde som bo- og hvileplass.
Dette og mye mer fordyper vi oss i på fagskoleutdanningen Grønn helse på Norges grønne fagskole – Vea. Til høsten starter studiet igjen.
Tekst og foto: Liselott Lindfors
