Som ved istandsetting og antikvarisk restaurering av gamle hus er det også behov for kompetanse når det gjelder skjøtsel av gamle, historiske hager og grøntanlegg. Hager er i høyeste grad levende kulturminner som trenger kontinuerlig vedlikehold og pleie. I mange år har dette området vært vanskjøttet. Fokus har ofte vært på forenkling av flotte anlegg, tilpasset kommunenes økonomi og gartnerens kompetanse, heller enn å forvalte de grønne kulturminnene.
For syv år siden gikk startskuddet for et nytt og uhyre viktig studium på Norges grønne fagskole – Vea, og våren 2013 ble første kull uteksaminert.
– Det var daværende lektor Ingeborg Storbæk som hadde ideén til dette studiet. Da hun sluttet tok jeg over stafettpinnen i 2012 og har siden hatt glede av å uteksaminere rundt 20 gartnere med antikvarisk kompetanse. Det er flott, med tanke på rekrutteringen til den smale nisjen dette fagfeltet egentlig er. Vea er faktisk det eneste stedet i Norden som har en slik utdanning, sier kunsthistoriker Ingeborg Sørheim.
Håndbåren kunnskap
Deltidsstudiet går over to år, gir 60 studiepoeng og er satt sammen av to moduler; Historiske grøntanlegg (teoribasert) og Antikvarisk drift og skjøtsel (praksisbasert). Fysiske samlinger, inkludert studieopphold med praktisk arbeid i antikvariske anlegg i inn og utland, kombineres med nettbasert læring. Modulene kan tas uavhengig av hverandre, alene eller i kombinasjon, som da fører til at man får tittelen gartner med antikvarisk kompetanse.
– Dette er en høyere yrkesfaglig utdanning og studentene er voksne; gartnere, anleggsgartnere eller andre med tilsvarende realkompetanse, som tar dette studiet på deltid ved siden av arbeidet, forklarer Ingeborg.
Eksamenen består av å lage henholdsvis en skjøtselplan og en restaureringsplan for et historisk anlegg. Etter endt studium har studentene tilegnet seg kunnskap om hagekunsthistorie, kulturminneverdier og praktisk, antikvarisk skjøtsel og er rustet for å ta på seg restaureringsoppgaver på museer eller i andre historiske anlegg.
– Det er dessverre mye kunnskap som har forsvunnet når det gjelder stell og vedlikehold av gamle hage- og parkanlegg. Dette er håndbåren kunnskap som gjennom årenes løp har svunnet hen. Hvordan pleier man egentlig en lindeallé eller hasseltunell, slik at den får det uttrykket som var tenkt den gang den ble plantet? Hvilke verktøy skal man benytte og hvordan skal man gå fram ved beskjæring? Hvordan anla man plen rundt år 1800 og hvordan ble den stelt? Dette er typiske problemstillinger våre studenter arbeider med, forteller hun.
– Vi må ut i verden for å finne riktig kompetanse og samarbeider blant annet med Gunnebo slott i Sverige og Schönbrunn slottshage ved Wien i Østerrike, som praksissteder for våre studenter. Dette gir dem en gyllen anledning til å både få oppleve og praktisere i unike, historiske anlegg.
Åpent nettverk
I 2016 ble det også opprettet et nettverk for gartnere i historiske anlegg etter initiativ fra Norges grønne fagskole – Vea, og med bistand fra en arbeidsgruppe med hjemstavn i hagene på Damsgård, Jarlsberg hovedgård, Maihaugen, Slottsgartneriet og Gamle Hvam.
– Nettverket teller rundt 50 gartnere. Det arrangeres workshops, seminarer og andre samlinger. Vi er avhengig av å ha et fagmiljø, skal vi komme videre i utviklingen av riktig skjøtsel i våre historiske anlegg, understreker Ingeborg. Nettverket er åpent for alle og interesserte kan melde seg inn i facebookgruppen «Forum for hagehistorie.»
Tekst: Kari-Marte Frøyset Foto: Ingeborg Sørheim/ Cecilie Godager.
Denne artikkelen sto på trykk i Norske Hjem som kom ut den 4.juli 2019. Sjekk www.magasinet-norskehjem.no for spennende artikler om hus og hageanlegg.
Her kan du lese om fagskoleutdanningen Antikvarisk drift og skjøtsel
