Studiet «Grønn helse» vakte ekstra interesse hos Werner. «Det er veldig inspirerende og positivt at Vea lanserer et integrert og oppdatert studium for praktikere innen hagebruk og helse. Bedre kan det ikke bli! Dette vil bidra til bedre forståelse for og mer bruk av naturen som basis for vår trivsel og folkehelse, sier Werner Christie.
- Navn: Werner Christie
- Alder: 72
- Bosted: Hamar
- Utdanning: Sosiologi, filosofi, statsvitenskap, medisin, jord og hagebruks-bruksskole.
- Yrkeserfaring: Helsevesen, Innovasjon Norge, konsulentvirksomhet, bonde og vaktmester.
- Undervisningserfaring: Fagansvarlig for Nasjonal Lederutdannelse for kommunehelsetjenesten, BI. Gjesteforeleser ved div Universitet i Norge og utlandet.
- Aktuell med: Diverse artikler om folkehelse i Dagens Medisin, bøker og andre medier.
Kan du si noe om hvorfor natur er viktig for oss mennesker i et folkehelseperspektiv?
Vi mennesker har, fra vår art oppstod på savannene i Afrika, vært uløselig knyttet til og avhengige av naturen omkring oss. På samme måte som vi er avhengige av felleskap med hverandre. Det er disse to grunnleggende livsbetingelsene som gjør oss til dem vi er som art og som individer. Derfor er et nært og godt forhold til våre naturlige omgivelser, gjerne sammen med andre, noe som mer enn det meste annet skaper helse og livskvalitet.
I Hurdalserklæringen står det: «Vern av grønne lunger skal styrkes pga. at dette er viktig for helse, livskvalitet og trivsel, og ikke minst for miljø, biologisk mangfold, og bærekraft». Hva mener du skal til for at kommune, fylke og statlig instanser får større forpliktelse opp mot folkehelseperspektivet i beslutninger?
Jeg tror det er avgjørende at alle kommuner drøfter gjennom sine generelle og lokale utviklingsmål sammen med innbyggerne. Da vil det bli tydelig at det er livskvalitet og harmoniske livsbetingelser som teller mest for de fleste. Kommunene bør derfor drøfte og vedta bærekraftsmål og mål for livskvalitet, eller “Wellbeing” slik både Helsedirektoratet og OECD har definert dem, og prioritere disse foran vekst for enhver pris. Det vil være grunnleggende for å bygge folkehelse og velferd for innbyggerne.
Er du fornøyd med fokuset på folkehelse og naturforvaltning i Hurdalserklæringen?
Det er mye bra i Hurdalserklæringen. Kampen mot ulikhet er av det viktigste for god folkehelse for alle. Det gir folk mer liker muligheter til å mestre og velge gode liv, noe som er avgjørende for god folkehelse. Målene om bedre utdanning og økt vekt på praktiske utdanninger, er derfor også viktig. Erklæringen legger vekt på å ha med (folke-)helseperspektivet i alt vi gjør, og frivillig sektors store betydning for gode liv og utsatte grupper. Naturens avgjørende betydning for gode liv er nevnt i en rekke sammenhenger i dokumentet. Nå gjenstår det at vi i sivilsamfunnet påvirker og støtter våre lokale og sentrale politikere til å aktivt gjennomføre og utvikle disse ambisiøse målene på en god måte.
I kvalitetsreformen* for eldre «Leve hele livet», er aktivitet, felleskap og forebyggende helsearbeid viktige fokusområder. Hvordan mener du at kommunene bør følge opp eldrereformen, og hvordan kan det helsefremmende i natur og grønne aktiviteter tas i bruk i eldreomsorgen?
Kvalitetsreformen er viktig ikke bare for eldre, men for alle innbyggere. “Leve hele livet” er en glimrende visjon for utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Alle bør kunne leve et meningsfylt liv med felleskap og engasjerende aktiviteter. Alle typer aktivitet med tilknytning til naturen er meningsfylte og inspirerende for de fleste, særlig når de skjer i felleskap med andre. Det bør kommunene aktivt tilrettelegge for sammen med frivillig sektor.
En ny studie fra Barcelona viser at mangel på grøntarealer i bynære områder gjør at mennesker dør tidligere. Samtidig ser vi at kampen om arealer i forvaltningen (kommune, fylke og stat) blir større og større. Ifølge annen forsking, bør alle ha tilgang til grønne områder minimum 3-400 meter fra der vi bor, slik at det skal være tilgjengelig også for barn og eldre. Hvem skal være vaktbikkjer for vern om de grønne områdene i kampen om arealene?
Vi har etter hvert mye god vitenskap som dokumenterer at tilgang til naturen bedrer folkehelse og tilheling fra både psykisk og somatisk sykdom. Jo tettere vi utnytter arealene til boliger og andre formål, jo viktigere blir det med tilgang til grønne lunger av mange slag. By- og arealplanleggingen bør derfor bli mye mer helhetlig og integrert, slik at de enkelte byggeprosjektene enda tydeligere enn nå, inngår i en overordnet plan for optimal livskvalitet i lokalmiljøet og kommunen som helhet. Kommunenes proaktive samskaping med befolkning og berørte, er avgjørende for å lykkes med dette. Da må det etableres flere og bedre arenaer for denne typen folkelig, demokratisk samskaping av våre fysiske og fremtidige livsbetingelser.
Fagskoleutdanningen «Grønn helse» er tenkt for yrkesgrupper innen blant annet helsesektoren for å ta i bruk grønne utemiljøer og skape aktivitet som fremmer helse. Hvorfor er det viktig med kunnskap på dette området?
Et moderne samfunn er svært oppdelt i spesialiserte kunnskaps-siloer, sektorer og avdelinger. Helhetsperspektiv og helhetlig planlegging lider under mangelen på kompetanse og evne til å analysere og kultivere (ikke kontrollere) helheten i komplekse systemer som utvikler seg. De blir derfor ofte kalt floker, eller “Wicked Problems”. Det er fordi vi prøver å løse dem med en for enkel endimensjonal styrende tilnærming preget av vår ofte smale, spesialiserte utdannelse og kompetanse. Jeg vil i motsetning til dette hevde at praktiserende bønder, hagebrukere og vaktmestere vanligvis har og må ha en naturlig legning for balansert helhetstenkning for å lykkes med sine oppgaver. Disse fag- og praksisområdene er derfor velegnet for å trene og lære folk til å ta hånd om og kultivere kompliserte helheter, der gårdsbruk, hageanlegg og større bygningskomplekser er gode eksempler på kompliserte systemer som krever en helhetlig, balansert forvaltning.
I forbindelse med befolkningsdemografi (flere eldre og færre unge) må vi alle lære å ta mer ansvar for egen helse, slik at vi klarer oss uten hjelp så lenge som mulig. I lys av dette, hvordan ser du for deg utviklingen i jobbmarkedet fremover?
Vi vet at meningsfylte fysiske fellesaktiviteter er noe av det beste for å bevare en god helse gjennom livet. Derfor vil vi se stadig mer tilrettelegging for dette fra offentlig, frivillig og privat side. Vi har allerede fått folkehelsekoordinatorer og frivillighetskoordinatorer, treningssentre, selvhjelpsgrupper, personlige trenere, samt utallige tilbud for grupper og enkeltpersoner i sivilsamfunnet og på nettet. Forbruket vil endre tyngdepunkt fra ting til tjenester av denne typen. Jeg tror det blir mange spennende nye oppgaver og jobbmuligheter på dette feltet fremover.
Hvorfor er en utdanning som «Grønn helse» viktig fremover, og hva skal Vea gjøre for å løfte denne utdanningen videre, sett fra ett politisk perspektiv?
Det er veldig inspirerende og positivt at Vea lanserer et integrert og oppdatert studium for praktikere innen hagebruk og helse. Hagebruk er noe alle kan delta i og de fleste vil finne glede i. Det gir både helsebringende aktivitet, felleskap, skjønnhet og sunn mat, samt gode opplevelser og mye læring om økologiske systemer, natur og planter. Bedre kan det ikke bli! Studiet vil kunne bidra til bedre forståelse for og mer bruk av naturen som basis for vår trivsel og folkehelse.
Fakta om Werner Christie:
Werner Christie er bonde, lege og helsepolitiker. Han er utdannet som samfunnsviter, lege og hagebruker (i Aurland). Christie var assisterende fylkeslege i Hedmark 1981–84 og fylkeshelsesjef samme sted fra 1988 og drev parallelt familiegården Vidarshov ved Hamar. Han var Norges første helseminister (Ap) i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering 1992-1995. Han var senere bl.a. formann i Bioteknologinemnda og i WHO’s globale partnerskap mot tuberkulose (www.stoptb.org). Han er i dag frittstående konsulent med diverse styreverv, og underviser ved ulike universitet og høyskoler.
*Kvalitetsreformen «leve hele livet» er Regjeringens eldresatsing for å fremme aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Å være mer ute i det grønne er helsefremmende!
Fakta om fagskoleutdanningen: Grønn helse – naturbaserte tiltak som helsefremmende alternativ
Tekst: Grethe Bøhn Busterud
