Østre gravlund i Oslo er et nyformalt anlegg, bygd rundt en lang midtakse og en kortere tverrakse. På hver side av aksene er det en trerekke bestående av knutekollet «pyramidealm» – Ulmus glabra ‘Exoniensis’. Mange av trærne er gamle, noen er i dårlig stand, noen mangler, mens andre er nyplantet og krever oppbyggingsbeskjæring. I en eksamensoppgave ved studiet Historiske grøntanlegg ved Norges grønne fagskole Vea lagde jeg et forslag til restaureringsplan for almealléen.
Almealléen på Østre gravlund
Almealléen på Østre gravlund i Oslo er en korsformet allé med knutekollet pyramidealm – Ulmus glabra ‘Exoniensis’. Opprinnelig har det antakelig vært 170 trær i alleen. Det var i 2018 totalt 125 alm i alleen, hvorav 27 trær ble plantet etter 2012. Trærne var opprinnelig tolv meter høye, men er i dag åtte meter høye. I almerekkene er det peoner mellom hvert tre. I sørvest/nordøst-aksen er det også peoner foran hvert tre, og lind i hver ende av aksen.
Mål
Målet med restaureringen er en komplett kollet almeallé som opprettholder sin intensjon og autentisitet, og som viderefører en håndverkstradisjon som er i ferd med å bli glemt. Alléen fortsetter å representere en viktig fase i gravplassutviklingen og norsk landskapsarkitektur, både i Norge og Europa. Almealléen har stor verdi som del av vår nasjonale kulturarv, samtidig har det også verdi å videreføre en kompetanse og et håndverk vi ser få andre steder.
Gravlunden
Østre gravlund ble innviet og tatt i bruk i 1895 på det som tidligere var Helsfyr gård. Ved innvielsen var kun en liten del av gravlunden opparbeidet, og ytterlige av gravlundens arealer ble opparbeidet utover begynnelsen av 1900-tallet (Oslo kommune, 1914). Det er uklart hvem som planla og anla den eldste delen av Østre gravlund, men gravlunden skal ha fått sitt parkmessige preg rundt 1910 (Arkiv Østre gravlund). Hagebrukskandidat Kristian Fredrik Kiserud, som er mest kjent for å ha plantet hestekastanjene i Bygdø allé, var forstander ved Østre gravlund tidlig på 1900-tallet (Røhne, 1967). Det er rimelig å anta han sto for anleggelsen av almealléen.
Dobbeltallé
Almealléen var opprinnelig en korsformet dobbeltallé med lind i den innerste rekken og pyramidealm i den ytterste rekken, og med små grantrær, bøkehekk og en fontene i krysset. Det var tre grusveier i aksene. Den innerste rekken av lind ble fjernet mellom 1928-1941, lindetrærne i hver ende av sørvest/nordøst-aksen finnes fremdeles. Almene ble kollet en gang mellom 1920-1941. Fontenen og rester av beplantingen i krysset ble fjernet i 1968, samtidig som de tre grusveiene i den korteste aksen ble én asfaltert vei. De to ytterste grusveiene i den lengste aksen ble sådd til med gress i 2012. Mellom almene har det vært heidikinroser, hagehortensia, og i dag peoner. Grunnet en endring i arbeidsmiljøloven på 1970-tallet ble almene toppet i 8 meters høyde, da det ikke lengre var lov å stå i stige i de 11-12 meter høye trærne (Arkiv Østre gravlund).
Nyformalt anlegg
Østre gravlund ble anlagt da landskapsstilen var i sin sluttfase. Det var et høyst moderne anlegg, og var svært tidlig ute i Norge med nyformal stil. Inspirasjonen var hentet fra de gamle engelske renessansehagene med klipte hekker og tuktet vegetasjon. Gravlundens utvikling fulgte senere strømningene i samfunnet forøvrig, uten at dette endret gravlundens hovedstruktur med veier og alléer. Rammegraver og gravhauger ble fjernet, og idealet var en jevn og rolig grasbakke med bed foran hvert monument.
Dagens situasjon
Etter trærne ble kortet ned til åtte meter har de fått store råteskader, noen av trærne er så dårlig stand at de enten dør eller at risikoen for brekkasje er stor og derfor må felles. To av almene i alléen er felt grunnet almesyke (Garvik 2018). Våren 2018 var det 27 nyplantede trær, 26 manglende trær, og 6 trær som skal felles og erstattes.
Ulmus glabra ‘Exionensis’
Ulmus tilhører almefamilien, Ulmaceae. Det er ingen andre slekter i denne familien i Norge. Arten Ulmus glabra finnes viltvoksende i Norge. Hardførheten er H6, men sortene er sannsynligvis noe mindre hardføre, H5 (Hansen & Hansen 2007). Varieteten ‘Exionensis’ (syn. ‘Fastigiata’) ble funnet rundt 1826 i Exeter, England, i Ford’s planteskole. På engelsk heter derfor varieteten Ford’s elm eller Exeter elm, på norsk “pyramidealm” eller “søylealm”. Varieteten har opprette greiner, bladverket kommer på korte skudd, de er mørk grønne, ujevne og har en noe rynkete overflate (Henry, 1906).
Opprinnelig intensjon
Almealléens intensjon var en korsformet, romdannende dobbeltallé, med kollet «pyramidealm» ytterst, lind innerst, gran i krysset, etterhvert uten den innerste rekken. Den romdannende funksjonen forsterkes ved at det ikke er graver innenfor alléen, dette er svært viktig for at alléen skal oppfylle sin intensjon. De slanke søylene trekker følelsene opp mot himmelen, tanken kan ha vært å trekke bevisstheten opp mot Gud. Korsformen er et sterkt religiøst symbol. Hit kom folk for å gravlegge sine kjære; det kan tenkes at det var ønskelig med et religiøst fokus før denne siste reisen. Alléer er imponerende og har vært mye brukt for å demonstrere styrke og makt.
Restaureringsplan
Trær som enten utgjør en risiko eller er så dårlige at de raskt dør i toppen skal felles. Det skal plantes nye trær der det mangler, og unge trær skal oppbyggingsbeskjæres.
Jeg håpet det ville være mulig å tilbakeføre alleen til sin opprinnelige tolv meter høyde, da vi nå bruker lift istedenfor stige til beskjæring av trærne. For å få det til må et sideskudd ledes opp til et nytt toppskudd. Det er fare for at det nye skuddet kan brekke, og det vil risikere å påføre trærne større skader enn de har i dag (Solfjeld, 2018). Jeg bestemte meg derfor inn for å beholde trærne i nåværende høyde.
Gravferdsetaten utfører alt i egen regi bortsett fra formering av trærne. Kollingen er svært tidkrevende og leie av lift er kostnadskrevende, men almealléens verdi kan ikke måles i penger, og en kost/nytte-analyse er derfor ikke mulig.
Strategi for oppformering av historisk materiale
Formering av pyramidealmene gjøres ved å ta podekvist fra trær i alleen som ser friske ut og har god vekst. Høsting av podekvist gjøres sen vinter før knoppene sveller. Podekvisten sendes til en planteskole og podes på grunnstamme av vanlig alm. De fleste av trærne vil være klare for utplanting 2,5 år senere.
Framdriftsplan
I forberedende fase gjøres det avtale med planteskole om formering av pyramidealm. Det sendes podekvist til planteskolen. I utførende fase vil trærne som skal byttes ut felles, stubben freses, det plantes, det må utføres etableringsskjøtsel og de må oppbyggingsbeskjæres. Forberedende og utførende fase vil overlappe da en del av trærne allerede er byttet ut.
Skjøtsel
Det finnes ikke mange historiske kilder på kolling av trær. I Norden har jeg ikke funnet noen. På tross av mangel på kilder kan vi med ganske stor sikkerhet vite hvordan kollingen ble utført, da det ikke er mange måter å utføre dette på. Skjøtselen av almene er blitt utført på samme måte siden de var ferdig oppbyggingsbeskåret. Den eneste endringen er at det nå brukes lift istedenfor stige ved beskjæringen av de øverste fire meterne, men dette endrer ikke selve utførelsen av kollingen. Det er viktig fortsatt å kolle med sekatør, manuell eller elektrisk. Hekksaks skal ikke brukes, da det ikke er mulig å utføre kollingen etter fagmessige prinsipper ved bruk av hekksaks.
Beskjæring utføres i perioden rett etter avmodning om høsten og innen knoppene begynner å svelle på ettervinteren, det vil si mellom november og mars.
Noen av trærne har svært dårlig vekst. Det bør vurderes av arborist om de er plantet for dypt og om det er mulig å plante om trærne. Eventuelt skal trærne plantes om og ikke beskjæres før de viser god vekst. Dersom det er større områder uten skuddvekst, kan man forsøke å stimulere til bryting ved å lage snitt i barken tidlig vår (Solfjeld 2018).
Beskjæring
Et ferdig tre skal se slik ut:
- Målene gjelder for klippet tilstand.
- Høyde 8 m.
- Bredde nederste greinsett 120 cm.
- Bredde øverste greinsett 60 cm.
- Gradvis avsmalning.
- Antall greiner per meter: 10-13
- Høyde nederste grein: 80 cm.
- Vinkel på greinene: 45 grader
Fase 1
Igangsettes rett etter at treet har etablert seg og kommet i tilnærmet normal vekst etter plantingen.
- Fjern døde greiner.
- Fjern eventuelt kort inn skadde greiner.
- Velg ut permanente greiner.
- Velg ut midlertidige greiner.
- Fjern eventuelt kort inn greiner med inngrodd bark.
- Stammes opp suksessivt.
- Forsøk å beholde så mye som mulig produktiv masse i den nedre 2/3-delen av treet. Helst 50% av bladmassen.
- Sterktvoksende greiner kortes moderat inn.
- Beskjær slik at det fremmer en passe greinavstand langs stammen.
- Fjern midlertidige greiner suksessivt fram til treet har nådd 8 m.
- Ikke fjern for mye produktiv masse på én gang.
Fase 2
- Starter når treet er 8,5 m. høyt.
- Topp treet ved 8 m.
- Fjern de resterende midlertidige greinene.
- Permanente greiner kortes inn til ønsket lengde.
Fase 3
Starter året etter at den endelige kronestrukturen er etablert.
- Fjern alle vannskudd.
- Ved behov, kompletter og videreutvikle kronearkitekturen ved å viderekultivere nye stammeskudd som vokser fram der det er behov.
- Alle årsskudd som skyter fram like bak og ved innkortingssnittet skal skjæres tilbake til samme punkt hvert år. Etter 7-8 år vil det begynne å danne seg knuter i enden av greinene. Trærne begynner nå å oppfylle sin arkitektoniske funksjon (Solfjeld 2013).
Fase 4
Vedlikeholdsbeskjæring.
- Stammeskudd under nederste grein skal ikke være lengre enn 20 cm.
- Årsskudd klippes helt inn. Døde og skadde greiner fjernes helt. Dersom det blir områder med for få greiner, skal årsskuddet stå igjen.
Kilder
- Oslo kommune. (1914). Beretning om Kristiania kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr. Gundersens boktrykkeri.
- Arkiv Østre gravlund. Oslo: Østre gravlund. Informasjon hentet 15. januar 2018.
- Røhne, M. (1967). Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948. Oslo: Myhres papirindustri. Garvik, Anne Gurin. (2018, 12. mars). Seksjonsleder Østre gravlund. (H.Trettvik intervjuer)
- Hansen E., & Hansen O. B. (2007). Trær og busker for norske hager. Oslo: Tun forlag.
- Henry, H. J. (1906). The trees of Great Britain and Ireland. Edinburgh: Privately printed. Solfjeld, E. (2018, 2. mars). (H.Trettvik intervjuer)
- Solfjeld, E. (2013). Hentet fra https://trepleieforum.no/images/pdf/BMP_9_juli_v2.pdf (2019, 3. mai)
Fakta om Østre gravlund i Oslo
- Nåværende funksjon: Gravplass
- Vernestatus: Kommunalt listeført (Askeladden ID 164043) Gjeldende regulering: Spesialområde grav- og urnelunder Eier og forvaltningsansvar: Kirkelig fellesråd I Oslo Forvalter: Oslo kommune, Gravferdsetaten
- Areal: 140 dekar
- Anleggsår: 1894, utvidet en rekke ganger
Tekst og foto: Hilde Trettvik
Artikkelen sto også på trykk i Park- og anlegg nr.5/2019
