Han er arbeidsleder i Trondheim bydrift, har ansvar for alt av grøntområder og torg i den ytre delen av Trondheim og er arbeidsleder for 18 medarbeidere. Ukentlig er staben hans innom over 90 grøntområder i kommunen. Pedersen har også ansvar for lærlingene i anleggsgartnerfaget i Trondheim.
Engasjert arbeidsleder
Arbeidet hans omfatter alt fra deltakelse i planlegging, til bestilling av planter, beplantning, drift og skjøtsel. En typisk arbeidsuke arbeider han 50 prosent administrativt og 50 prosent ute.
– Deltar du i det fysiske arbeidet også?
– Ja, jeg må jo være med på å bidra! svarer han umiddelbart.
Anleggsgartneren er glad i faget sitt og har en solid grad av yrkesstolthet. Samtidig er han opptatt av behovet for kvalitetssikring og forbedringer. For noen år siden gjennomførte han fagskoleutdanningen Grøntforvaltning ved Norges grønne fagskole – Vea. Andreas Pedersen studerte også faget Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, det første året dette ble gjennomført.
Fra grønt til blå-grønt fag
– Da du var halvvegs i det studiet ble du i forbindelse med et intervju stilt følgende spørsmål: «Du kan faget ditt allerede og har betydelig ansvar, hvorfor studerer du videre?» Da svarte du: «Da jeg var ferdig med studiene i Grøntforvaltning og begynte å se på arealplaner, så jeg tydelig at krav om løsninger på overvannshåndtering kommer inn, uten at vi har tilstrekkelig kunnskap. Da fant jeg ut at jeg bare måtte få tatt dette studiet også. I tillegg ser jeg at samhandlingen blir stadig viktigere, derfor tiltalte tverrfagligheten i studiet meg. Som fagpersoner må vi slippe å sitte på hver vår haug, og i stedet løse utfordringer på tvers.»
– Nå har det gått over et år siden du var ferdig. Hva mener du nå?
– Kunnskapen fra Norges grønne fagskole – Vea er verdifull for meg som arbeidsleder, inn i diskusjoner rundt planlegging av prosjekt og ikke minst i opplæringen av lærlingene våre. Der ser jeg den største nytten av studiet. Alt nord for Dovre er litt tregere enn i Sør-Norge. De fleste LOD-tiltakene her er under prosjektering eller helt nye anlegg. Da må vi lære opp den neste generasjonen til det de skal drive med. Jeg mener dette er noe av det viktigste akkurat nå, opplæringen og formidlingen knyttet til det endrede klimaet og konsekvensene av dette, svarer han bestemt.
Fra problem til ressurs
– Kan du gi eksempler?
– Jeg kan ta lærlingene med på renseanleggene for avløpsvann og la dem se at der er det stappfullt på en regnværsdag. Det skyldes at overvannet ledes til og lekker inn på avløpsnettet. Så må vi reflektere rundt hvordan dette vil utvikle seg når vi får mer regn, og mer ustabilt regn. Vi kan enten håndtere overvannet i avløpsrenseanlegget, eller håndtere vannet som en ressurs der det lander, beskriver Pedersen.
– Med et godt trøndersk vær har vi alltid hatt nok vann. Værendringer gir oss plutselige perioder med tørke. Vi har fortsatt rikelig med drikkevann, men da er det råflott å bruke dette til å vanne grøntstrukturen vår. For tiden deltar jeg for eksempel i en diskusjon med arkitekter som skal prosjektere en ny bydel. Der kommer en kommunal park, som skal håndtere overvannet. I den forbindelse utfordret jeg de prosjekterende, Asplan Viak, til å lage en løsning hvor nedbør benyttes til vanning. Jeg håper det blir et prosjekt vi får til, forteller han entusiastisk.
Økt faglig tyngde
– Tidligere har du fortalt at du satt igjen med en ryggsekk full av ny kunnskap fra skoleåret på Norges grønne fagskole – Vea, hvor du lærte om løsninger som er på markedet allerede, fikk kjennskap til verktøy som ligger utenfor anleggsgartnerfaget og lærte om hybridløsninger, som nesten ikke brukes -men som du mener burde vært krav. Har du fått bruk for noe av dette i arbeidet ditt?
– Ja, kunnskapen jeg fikk på Vea har også gjort det mulig for meg å arbeide mer inn mot vann og avløp (VA) i forbindelse med skjøtsel av åpnede bekker, knyttet til regnbed og i samarbeid med kommunens VA-avdeling. Erfaringene fra studiet en styrke for meg spesielt i disse diskusjonene.
Trenger blågrønn kunnskap
– Hvordan stiller du nå diskusjonene?
– Uansett om en har gjennomgått et fagstudium, så må en fortsatt sloss mot dem som har høyere utdanning, for å få gjennomslag. Forutsetning for å gjøre tiltakene er at en har fagkunnskap i bunn, slik at en har kompetanse til å utføre arbeidet riktig. Det finnes nok av eksempler på at det motsatte er skjedd. Nå har jeg fått en faglig tyngde som gjør at jeg har mer å spille på, utdyper fagmannen.
– Selv er jeg også opptatt av at når jeg har ansvar for gode medarbeidere, så skal jeg samtidig bidra til å videreutvikle dem. Det kommer noen store endringer fremover. Hvis Plan- og bygningsloven gjøres om, slik at kommunene kan pålegge private tiltak på eksisterende eiendom (se egen artikkel Naturbaserte løsninger på privat eiendom – Vannfakta), så er det ikke bare anleggsgartnerne som må heve kompetansen. Da må også rørleggerne og maskinførerne gjøre det samme. Også da er et slikt studium, som Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, genialt, understreker arbeidslederen i Trondheim bydrift.
Tekst: Vannfakta.no, ved Inger Anita Merkesdal
Her kan du lese om fagskoleutdanningen: Sirkulær disponering av vann – vann som ressurs
